I min lille, grønne Fjällräven-sekk lå et par tjukke grå votter, et svart kamera og hvite ørepropper. På Stortinget gikk jeg av banen og inn på den bratte rulletrappa opp mot Karl Johan.
Da jeg rundet hjørnet etter Narvesen, og satte føttene på steintrappa som går ut av stasjonen og opp til Egertorget, fikk jeg øye på noe jeg ikke hadde regnet med, men som fikk meg til å smile.
Snø!
Det var ikke mye, faktisk bare litt, men akkurat nok - og på en sånn stille, dalende måte - som fikk byen, og lysene i den, til å fremstå flere hakk mer julete.
Etter hvert ble snøen til regn. Og cirka samtidig kom jeg på at jeg hadde glemt å ta på meg vottene - selv om fingrene allerede var blå og leddene stive.
Heldigvis ventet en øl på Aker brygge. Håndkleet ble dermed kastet inn med fortsatt litt julestemning i behold.
Comments