Desemberdag nummer atten

Utsikten fra kjøkkenvinduet for et par dager siden.

Slik ser det ut i dag.

I går kjøpte jeg brodder. Alle som har beveget seg til fots utendørs i Oslo-området de siste par dagene nikker nok forståelsesfullt til akkurat det valget.

En i min husstand (jeg skal ikke nevne navn, men det var ikke meg) startet gårsdagen, i bekmørket klokken seks på morgenen, skliene ned store deler av snarveien til t-banestasjonen (uten vedvarende fysiske skader).

Noen timer senere klamret jeg meg fast til en stein på samme sted, i håp om å unngå samme skjebne - på leting etter en ørepropp som skal ha blitt borte nettopp der. Til tross for en strekning glattere enn da J.O. Koss tok sine OL-gull på Lillehammer, holdt jeg meg på beina. Faktisk.

På grunn av skrekk og gru ble ikke leteaksjonen særlig lang - og proppen aldri funnet. Husstanden har i hvert fall brodder nå.

Desemberkveld nummer fem

FOTO: Line Stensland Haglund

I min lille, grønne Fjällräven-sekk lå et par tjukke grå votter, et svart kamera og hvite ørepropper. På Stortinget gikk jeg av banen og inn på den bratte rulletrappa opp mot Karl Johan.

Da jeg rundet hjørnet etter Narvesen, og satte føttene på steintrappa som går ut av stasjonen og opp til Egertorget, fikk jeg øye på noe jeg ikke hadde regnet med, men som fikk meg til å smile.

Snø!

Det var ikke mye, faktisk bare litt, men akkurat nok - og på en sånn stille, dalende måte - som fikk byen, og lysene i den, til å fremstå flere hakk mer julete.

FOTO: Line Stensland Haglund

Etter hvert ble snøen til regn. Og cirka samtidig kom jeg på at jeg hadde glemt å ta på meg vottene - selv om fingrene allerede var blå og leddene stive.

Heldigvis ventet en øl på Aker brygge. Håndkleet ble dermed kastet inn med fortsatt litt julestemning i behold.

FOTO: Line Stensland Haglund

Edinburgh - den perfekte julebyen?

"Tja", sier du kanskje - for det er jo, hvis vi må forholde oss til fakta, mer sannsynlig å bli møtt av sidelengs regn enn dalende, hvit snø. Men, om nostalgi er et ord du forbinder med julestemning, er det sannsynlig at byen vil kunne tikke av de fleste juleboksene dine.

Greyfriars Bobby ble kjent på 1800-tallet da han skal ha voktet gravplassen til eieren sin i 14 år, helt fram til sin egen død - og har naturligvis fått en statue like ved gravplassen mitt i byen. Og til jul er han ekstra pyntet. FOTO: Line Stensland Haglund

De fleste som er vokst opp i Norge har - frivillig eller ei - et relativt nært forhold til Storbritannia. Gjennom popkultur, sport og nyheter har vi fått det inn med teskje siden barndommen; Vi elsker musikken deres, fotballen deres, krimseriene deres og kongehuset deres. Og selv om mye, både estetisk og kulturelt, er ganske forskjellig fra Norge, føles både mursteinsbygninger, svarte taxier, fotballpuber og bare språket i seg selv, så hjemmekjært og kjent. Det er koselig. Og koselig vil vi jo at jula skal være!

Potter-land

Selv er jeg født i 1990 - og alle som er født da, pluss minus noen år, og har anlegg for å tilegne seg fantasi på en litt nerdete måte, har "vokst opp med" Harry Potter. Jeg leste bøkene og så filmene da de kom ut - og gjør det fortsatt med ujevne mellomrom. (Senest i forrige uke startet samboeren min og jeg en ny runde - en sikker oppladning inn mot jula, tross alt!)

Du forstår kanskje derfor at jeg var, mildt sagt, begeistret da jeg 29. november for to år siden, for første gang, satte meg på flyet til Edinburgh - stedet hvor ideene kom til og mye av bøkene ble skrevet.

Victoria Street i Edinburghs gamleby skal være noe av JK Rowlings inspirasjon bak Diagon Alley i Harry Potter-bøkene. FOTO: Line Stensland Haglund

Og jeg ble ikke skuffet.

Med Edinburgh Castle midt i byen, synlig fra de fleste kanter, er det som å være like ved Galtvort - eller inne på filmsettet. Og for meg er det nok til å fremkalle en barnslig

entusiasme og glede - som jo er akkurat den følelsen jeg ønsker å oppnå i jula.

Kanskje ikke Harry Potter - men disse pipene gir i hvert fall meg assosiasjoner til en eller annen britisk eventyrverden, som jeg gjerne er den del av. FOTO: Line Stensland Haglund

Markeder, mat og julelys

Det er sikkert flere enn meg som har lagt merke til at Europas julemarkeder i løpet av de siste årene har blitt svært like hverandre: De involverer et pariserhjul, kanskje en sklie eller annen liten karusell, boder med håndlagde produkter, og muligheten til å drikke alkoholholdig gløgg mens man hører på julemusikk. Og bortsett fra språket som (kanskje) avslører, kan det nesten være vanskelig å si hvilken Europa-storby du er i når du først er innenfor markedets vegger.

Edinburghs julemarked i sentrum er på mange måter ikke et unntak. Her har de i tillegg gått for en tysk versjon, hvor blant annet bratwurst er en av matvalgene. Som turist skulle jeg veldig gjerne hatt et skotsk, mer unikt og lokalt, tema, men det tåler vi jo! Julete er det uansett.

Det jobbes på en av matbodene på julemarkedet. FOTO: Line Stensland Haglund

Men det er plasseringen, i tillegg til muligheten til å skaffe seg noen lokale suvenirer, som gjør dette julemarkedet uansett unikt og verdt et besøk. Det ligger midt i smørøyet, og fra markedet (eventuelt fra toppen av pariserhjulet) - ser du rett på det opplyste slottet, som man jo aldri blir lei av å oppdage at bare er der.

Men når du er lei av å gå oppå andre mennesker, er det ekte Edinburgh bare noen skritt unna markedet - med julete butikker (du vet - julepyntet på en sånn måte som bare britene kan: Vi snakker julelenker og rutemønstre, farger i rød, grønn og gull, nøtteknekkere og søte teddybjørner) - med handlegater i én retning, og haggis og puber og livemusikk med skotsk aksent i annen - pluss spir og tårn i alle retninger, pluss en og annen fyr med kilt og sekkepipe.

En varm kopp gløgg eller varm sjokolade toppet med krem - og en runde i hjulet - det blir aldri gammelt, det? FOTO: Line Stensland Haglund

Det er mange gode grunner til å besøke Edinburgh og Skottland, uansett årstid.

Å velge nettopp førjulstiden mener jeg ikke er dumt - i hvert fall ikke om målet er julestemning - for her ligger nemlig alt til rette for både nostalgi, barnslig glede og ekte julestemning.

Å legge juleshoppingen til Edinburg kan være et svært godt alternativ. FOTO: Line Stensland Haglund